1 måned siden kreften tok henne fra meg

God kveld,

Denne gangen har jeg har lyst til å dele noe litt dypere med dere her på bloggen, 

Jeg har opplevd mye sorg, men min største sorg hittil i livet er da mamma døde. Hun døde for nøyaktig 1 måned siden av lungekreft som spredde seg til skjelletet og opp til hodet.

Det var en lang og veldig vanskelig kamp som varte i nesten to år, der hun kjempet til siste sekund. Hele denne tiden var det uttallige turer til ulike sykehus, masse medisiner som måtte taes, hun tapte både hår og vekt men hadde fremdeles håpet om at hun skulle klare seg. Hun ville ikke være på sykehus og ville bli passet på av oss som var hennes nærmeste. Det ble vi som passet på henne 24/7 for at hun skulle ha det så godt som mulig.

I slutten av Januar fikk vi beskjed om at hun ikke hadde så lenge igjen å leve og hun ble sendt hjem for å leve den siste tiden sin hos oss. Den siste tiden i livet hennes var smertefull, mest for henne men også for oss. Hun mistet taleevnen og hun slet blant annet med å huske hvem jeg var, hennes egen datter. Til slutt klarte hun hverken å gå eller og spise. Hun var ikke seg selv i det hele tatt, kreften hadde tatt henne for fullt.

Jeg vet med mitt hjerte at mamma har det mye bedre nå enn det hun hadde da hun led av kreften. Det har vært så mye vi har vært igjennom, mange søvnløse netter og uttallige tårer. Selvom vi var forberedt på at hun skulle dø, så var det allikevel veldig tungt da det skjedde. Det var som om verden fallt sammen og alt skjedde så utrolig fort. Det gikk ikke mer enn et par timer og plutselig så var begravelsesbyrået på døren og kjørte henne vekk fra huset.

Jeg savner mamma så utrolig mye, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne.

Mamma var ikke bare mamma, hun var min bestevennine. Jeg kunne snakke med henne om alt, og vi var der alltid for hverandre - i tykt og tynt. Hun var sterk, livsglad, hardtarbeidene, snill og omsorgsfull.​


Vi er alle mennesker med hver våre problemer og sorger. Grunnen til at jeg startet bloggen var fordi jeg trengte et sted der jeg kunne uttrykke meg selv. Jeg skjønner ikke hvorfor hun måtte bli tatt fra oss så tidlig. Jeg elsker deg for alltid mamma. 

 

4 kommentarer

Hege Kristin

16.05.2017 kl.21:59

uff, så trist :( <3

Tanya Rose

17.05.2017 kl.17:12

Hege Kristin: Ja, er fremdeles litt uvirkelig for meg :/ <3

<3

17.05.2017 kl.23:41

<3

Tanya Rose

17.05.2017 kl.23:57

<3: <3

Skriv en ny kommentar

Tanya Rose

Tanya Rose



24, Drammen

Jeg kommer til å blogge om studentlivet, legge ut antrekksbilder og andre ting som faller meg inn.

Følg meg gjerne på instagram:
_tanya.rose

Kategorier

Arkiv

hits